Utallige ordkunstnere har ønsket kreativiteten hjertelig velkommen og satt sitt poetiske sinn i arbeid for å beskrive kjærligheten, med varierende resultater. Jeg har ingen ambisjoner om å overgå tidenes utvalg av beundringsverdige forsøk, men vil likevel fortelle dere om min store kjærlighet.
Jeg var allerede bergtatt da jeg ankom denne travle verdenen i ren fascinasjon over hvordan man kunne uttrykke seg ved bruk av språket. For alle andre enn mamma kunne denne fascinasjonen høres som en fantastisk høy hyling for å understreke min entré.
Jeg var pladask forelsket idet mitt første ord var uttalt, selv om det bare var mamma som var overbevist om at denne gurglingen hadde en slags betydning. I dag, etter 16 år 11 måneder og 8 dager, spiller jeg frivillig rollen som kvinnen i det gamle ekteparet norsken og jeg utgjør.
Vi går daglige turer og tar med glede hverdagens utfordringer, hånd i hånd. Vi holder hverandre oppreist forbi glatte områder på livets sti, og danser sammen når stien ikke byr på for mange utholdenhetstester.
Vi ler sammen når vi tar turen til loftet for å finne antrekk som tilhørte gamle dager, og tanken på hvordan det hadde vært å bruke de gamle fillene i dagens samfunn letter alltid på smilebåndet. Men uansett hvilke trender som har herjet med utseendet vårt, vil det alltid være den samme gamle gubben jeg smiler god natt til når kveldens ankomst er et faktum.
Bilde: hentet fra gutsywriter.blogspot.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar