Full fart på stedet hvil

Da vi fikk i oppgave å skrive et innlegg om språkutvikling og slang, slo det meg hvor mange likheter dette emnet hadde med mitt forrige innlegg. I ”Dum sau” forsøkte jeg å belyse kvinnesyn og kjønnsroller med utgangspunkt i tekster skrevet for rundt hundre år siden. En persons språkbruk forteller mye om hans/hennes verdisyn og holdninger til medmennesker. På den tiden ble kvinner omtalt som dumme dyr, uten annen hensikt enn å behage mannen. Men er det ikke akkurat det samme dagens ungdomsspråk uttrykker, der både ”bitch”, ”chick” og ”broes over hoes” er blitt hverdagslige uttrykk i mange ungdomsmiljøer her i Osloområdet?

I min egen omgangskrets er det i stor grad guttene som bruker slang. Jentene bruker kun utbredte slanguttrykk som i stor grad formidler stemninger og relasjoner. Guttene derimot, tar i bruk sterkere ord, ofte for å markere status eller for å benevne både hverandre, jenter eller tilfeldige forbipasserende. Disse uttrykkene er ofte seksualiserte og nådeløse, og går langt over streken i forhold til normal omgangsform. Denne forskjellen mellom gutter og jenter kan kanskje forklares ved at det er statusgivende blant gutter dersom man tøyer grensene og er det som på god slang kalles en ”bad boy”.

Dette er igjen en tydelig parallell til tidligere tiders forhold mellom mann og kvinne. I datidens litteratur var det ikke sjeldent at gutter som ikke kom under betegnelsen ”mors beste barn”, fikk de mest attraktive jentene. I dag kan vi se at dette mønsteret i liten grad er forandret, og på kinolerretet kan vi stadig være vitne til at BH-størrelsen er viktigere enn IQ-en idet klassens pøbel erobrer klassens peneste og mest uskyldige jente.

Ungdommens bruk av slang illustrerer på mange måter at dagens ungdomskultur bærer preg av de samme holdningene og kjønnsrollene som dominerte for 100 år siden.

Er verden et hamsterhjul, hvor vi tror vi beveger oss raskt fremover, men egentlig står på stedet hvil?

Bilde hentet fra www.shrink4men.wordpress.com

Dum sau

Mannen plasserte sauen på kjøkkenet. Slik som hans far og hans fars far hadde gjort. Han anså valget av sauens beite som det mest selvfølgelige i hans enkle tilværelse. Om ikke gjenstander som forsyner deg med både mat og drikke hører til på kjøkkenet, kunne han ikke forstå hvor de ellers hørte til.

Vektløfterkonkurransen hadde resultert i en østfrisisk melkesau, som mannen nå iakttok fra sin faste plass ved kjøkkenbordet. Han førte et par fingre over haken i en tenkende sirkelbevegelse. De furede fingertuppene var ikke lenger i stand til å irriteres av de robuste skjeggstubbene som dekorerte en værbitt hake.

Sola hadde allerede gått for å pusse tenner og ta på pysjen, men mannen måtte likevel myse. Den hvite ullen lyste opp hvert  et slitent ansiktstrekk med sin uskyld. Han ville ta del i denne hvite evigheten som omga sauen, men som enhver skapning viker unna en innpåsliten kaktus, vek sauen unna mannens kontaktsøkende kinn. Dette kunne ikke mannen forstå.

Sauen ble sky og rastløs. Mannen var klar over at sauer var flokkdyr, men han kunne ikke se det problematiske ved å danne en flokk bestående av to deltakere; han og vektløfterpremien hans.

Etter 12 dager tenkte mannen det var på tide å dusje og skifte klær etter vektløfterkonkurransen. Etter3 minutter kom han nesten ferdigdusjet inn på kjøkkenet i en nesten ren skjorte, med en nesten nybarbert hake, men sauen var borte. Han så forvirret på ytterdøren som stod åpen og rammet inn klovspor som kunne følges ut til den frodige enga.

Mannen myste inn i det mørklagte kjøkkenet i forsøk på å skimte sin faste plass ved kjøkkenbordet. Han så ut av vinduet og kunne ikke føle annet enn medfølelse for den dumme sauen.

Han var glad for at han selv ikke var en uvitende østfrisisk melkesau som ikke forstod noen ting!

Bilde hentet fra www.flickrCC.com