Tilstedeværelsesforenklingsimprovisasjon

Tre ord på til sammen 40 bokstaver som leder deg til det etterlengtede reisemålet suksess.

Tilstedeværelse er nøkkelen til lidenskap og derfor ville en tilværelse uten tilstedeværelse være å kaste skattekartet til fordel for Se og Hør og dermed gå glipp av ditt livs største  oppdagelse, nemlig oppdagelsen av lidenskapen din. Det er tilstedeværelsen som gir deg muligheten til å oppdage det magiske i sjenerte øyeblikk som dukker opp i hverdagen. Si meg, hvordan skal du oppdage din store interesse for andregradslikninger dersom du sitter på Facebook når ditt livs kjærlighet entrer scenen?

Forenkling avslører skjønnheten over det helt enkle. Sannheten er den at alt opprinnelig var ganske enkelt. Så kom menneskene og innførte begreper som kjærlighet, forventninger og sjalusi inn i den enkle hverdagen. Albert Einstein sa engang ”gjør alt så enkelt som mulig. Men ikke enklere”. Det er utallige situasjoner der vi bør være så lite originale som å innse at det enkle ofte er det beste, og det visste vi lenge før Rema 1000 forsto det. Forventninger fra både deg selv og andre resulterer ofte i at du sitter fast i søknen etter en avansert og nyskapende vei som ikke finnes på kartet over hovedveier og dermed beveger du deg ikke fremover i det hele tatt. Svaret er å gjøre det enkelt, men samtidig utfordre deg selv.

Improvisasjon er et innblikk i det levende og fortryllende, i livet og livsgleden. Å improvisere er fallskjermen din som gjør landingen litt lettere dersom du bestemmer deg for å handle mot alle dine instinkter og hoppe ut av et fly 2000 meter over bakken. Det er ikke noen andre fremføringer som krever like mye tankemyldring som improviserte fremføringer, men det er en hverdagsspenning som tilfredsstiller menneskers konstant tilstedeværende jakt på spenning. Ved improvisasjon gjør du øyeblikket til ditt eget, du utfordrer deg selv og du har muligheten til å koreografere hele showet på egenhånd. Det er nå det er viktig å holde det enkelt, men likevel utfordre deg selv og prøve nye ting.

Hvem ville trodd at livets manus lå skjult i 40 bokstaver?

Bilde hentet fra http://rlv.zcache.com/vintage_i_love_math_ringer_t_shirt-p235409123262365859qr2x_400.jpg

Kvinne punktum

Hva som fyller tomrommet etter at punktumet er blitt et faktum, avhenger av hvem som leser dette beskjedne blogginnlegget, hvor de kommer fra og hvilken tid de representerer.

Er det er stilig silhuett, med lange ben og en slank figur, sittende på en oppmerksomhetskrevende motorsykkel, som er ensbetydende med selvstendighet, som dukker opp i tankene dine? Forekommer ordet kvinne bare som en pakkeløsning i tankene dine, hånd i hånd med et ryddig kjøkken, 5 lydige barn og ferdiglaget middag? Eller er ordet kvinne et ord på linje med Jomfru Maria, frodighet og fruktbarhet?

Kvinneidealet i middelalderen var en morsfigur som oste av både omsorg og former, samtidig som hun ikke skulle lokke frem tanker og lyster om fysisk kontakt. Kvinneidealet var en hellig og ren skapning, og derfor ble ofte kvinner fremstilt som kroppsløse på malerier, fordi kroppen ble sett på som noe negativt. Denne middelalderens versjon av Super Woman har opplagte røtter i dyrkingen av Jomfru Maria.

Over 1000 år senere er tankene om kvinnen fullstendig snudd på hodet. Vi finner flere og flere kvinner som har valgt den selvstendige stien i møte med livets veikryss, og det er andre som allerede i barnehagen bestemte seg for at babyer er ekle, akkurat som klengete gutter og sussing. Det er heller ikke uvanlig at kvinner legger tanken om barn fra seg på øverste hylle, bak noen gamle kasser med fillete ukeblader og et par spindelvev, og ikke finner igjen denne tanken før det er for sent og barn ikke lengre er en oppnåelig mulighet. Vi jenter skal ut og se verden, hoppe i fallskjerm og kjøre motorsykkel frem og tilbake til skolen. Vi skal gjøre karriere, vi skal skaffe oss et liv, og ett eller annet sted innimellom der, om det i det hele tatt er noe plass innimellom der, så kanskje et barn får plass.

Kanskje.

Bilde hentet fra www.nationalgallery.uk

Den lille forskjellen som ble en bestselger

Vi kjenner alle til historien om Walt Disneys mesterverk, Askepott. Eventyret svært få har blitt fortalt på sengekanten, derimot, er historien om den gangen den gode feen utstyrte Askepott med en manns tankegang og instinkt fremfor en ballkjole og et par glassko.

Det er omtrent nå Askepott tørker tårene, tar på seg bootsene og stjeler en hvit hest. Hun ankommer slottet med vind i håret og en dunst av hest svevende rundt seg. Hun får øye på prinsen, grer fingrene gjennom håret med en likegyldig bevegelse og ber han opp til dans med et skjevt smil om munnen. Hun har behagelige sko og de danser i timevis uten stans. Klokken passerer tolv uten at Askepott bryr seg, for det å passe tiden er verken interessant eller prioritert akkurat nå. Hun tar farvel med prinsen halv fem om morgenen og fordi hun kledde seg etter komfort og ikke utseende, sitter skoene hennes godt på og hun unngår å måtte traske hjem med bare én sko. Hun ser heller ikke vitsen med en mystisk sorti, hun er fullt klar over at hun er drømmekvinnen og at prinsen knapt kan vente med å se henne igjen.

Når Askepott kommer hjem, tar hun frem en plastpose og pakker de eiendelene hun vil få bruk for: en sliten tannbørste og et skift med undertøy. Før hun slenger ytterdøren igjen med all sin kraft på vei ut, roper hun ut beskrivelser av stemoren og stesøstrene sine som er langt fra passende å skrive ned i en skolesammenheng som denne. Hun tar den stjålne hesten, rir opp til slottet, frir til prinsen og flytter inn.

Walt Disney kjente selvfølgelig til dette stuntet fra den gode feen, men han var en dreven forretningsmann og visste hvilken versjon folk ville ha. Foretrekker vi nå, 60 år senere, fortsatt Disneyversjonen av Askepott?

Picture from http://www.vintagetshirtstore.com/