Livets nødutgang: vinduet i fjerde etasje
Å håndhilse på nye fenomener er alltid spennende, og introduksjonen av mikronovellen i Aftenpostens artikkel ”Seksfiksert” var intet unntak. Denne skrivemåten er fortelleren av det usagte og de seks bokstavene blir dine nyinnkjøpte byggeklosser. Slottet derimot, må du bygge på egen hånd. Eller kanskje du heller ønsker å bygge et rekkehus? Eller en laftehytte, eller en utedo, eller kanskje en trehytte, gjemt oppe blant de drømmende trekronene?
For omtrent 20 952 timer siden kom jeg over ordenes usagte språk, som fortalte en uskrevet historie som var minst like spennende som bokstavene i svart på hvitt. Dette er grunnen til at mikronovellen fascinerer meg. Jeg liker måten man kan leke med ordene på, om det så er gjemsel, sisten eller boksen går.
Uavhengig av om vi sitter eller står når vi går på do, er vi utstyrt med en unik fantasi. Mikronovellen gir deg godstolen foran peisen, som du kan sette deg godt til rette i før du løfter et barnebarn opp på hvert kne og begynner å fortelle. Dette er en ny verden hvor grensene er satt av en grenseløs fantasi.
Å skrive en mikronovelle handler om å smake på et ord, smake på et annet og når et tilsynelatende beskjedent ord eksploderer i munnen din som pop rocks og bruspulver, velger du det.
Det er dette som er en mikronovelle!
Bilde hentet fra www.flickrCC.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar