Hva som fyller tomrommet etter at punktumet er blitt et faktum, avhenger av hvem som leser dette beskjedne blogginnlegget, hvor de kommer fra og hvilken tid de representerer.
Er det er stilig silhuett, med lange ben og en slank figur, sittende på en oppmerksomhetskrevende motorsykkel, som er ensbetydende med selvstendighet, som dukker opp i tankene dine? Forekommer ordet kvinne bare som en pakkeløsning i tankene dine, hånd i hånd med et ryddig kjøkken, 5 lydige barn og ferdiglaget middag? Eller er ordet kvinne et ord på linje med Jomfru Maria, frodighet og fruktbarhet?
Kvinneidealet i middelalderen var en morsfigur som oste av både omsorg og former, samtidig som hun ikke skulle lokke frem tanker og lyster om fysisk kontakt. Kvinneidealet var en hellig og ren skapning, og derfor ble ofte kvinner fremstilt som kroppsløse på malerier, fordi kroppen ble sett på som noe negativt. Denne middelalderens versjon av Super Woman har opplagte røtter i dyrkingen av Jomfru Maria.
Over 1000 år senere er tankene om kvinnen fullstendig snudd på hodet. Vi finner flere og flere kvinner som har valgt den selvstendige stien i møte med livets veikryss, og det er andre som allerede i barnehagen bestemte seg for at babyer er ekle, akkurat som klengete gutter og sussing. Det er heller ikke uvanlig at kvinner legger tanken om barn fra seg på øverste hylle, bak noen gamle kasser med fillete ukeblader og et par spindelvev, og ikke finner igjen denne tanken før det er for sent og barn ikke lengre er en oppnåelig mulighet. Vi jenter skal ut og se verden, hoppe i fallskjerm og kjøre motorsykkel frem og tilbake til skolen. Vi skal gjøre karriere, vi skal skaffe oss et liv, og ett eller annet sted innimellom der, om det i det hele tatt er noe plass innimellom der, så kanskje et barn får plass.
Kanskje.
Bilde hentet fra www.nationalgallery.uk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar